EKTEPAKT OG SAMBOERKONTRAKT

Man kan avtale hva som skal skje med formuen når ekteskapet eller samboerforholdet opphører ved ektepakt eller samboerkontrakt. Jeg kan bistå med hvilke løsninger som finnes og opprette de nødvendige dokumentene.

OPPHØR SAMBOER-EKTESKAP

Avsluttes ekteskapet eller samboerskapet oppstår gjerne spørsmålet om hva som er riktig fordeling av eiendeler og verdier, og hvor barna skal bo fast. Jeg kan bistå og vil gjøre mitt beste for å dempe konflikter og bidra med å finne løsninger.

Når skal skrifteoppgjør foretas?

Deling skal for ektefeller skje når partene er blitt separert. En avtale om deling inngått under ekteskapet er ikke gyldig med mindre den er inngått i ektepakts form og tinglyst. For samboere stiller det seg litt annerledes ved at de til enhver tid kan inngå samboeravtale. Som allerede nevnt, kan det være at en slik avtale i så fall er helt eller delvis ugyldig eller gir rom for ulike tolkninger.

Det er ingen tidsfrist for når delingen må være ferdig. Det bør imidlertid ikke ta for mange år, for da risikerer en uoversiktlige problemstillinger knyttet til bevis og en kan få påstander fra den ene om at boet er oppgjort for lenge siden. Det anbefales derfor at skiftet foretas i løpet av de 2 første årene etter samlivsbruddet.

Hovedreglene for ektefeller

Verdiene i boet ved separasjonstidspunktet skal som hovedregel deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Gjeld skaper særlige spørsmål.

Den av partene som har brakt med seg verdier inn i ekteskapet og som ”klart” er i behold på separasjonstidspunktet kan kreve dette skjevdelt.

Ingen av ektefellene har i utgangspunktet noe fortrinn til å overta det som har vært familiens bolig, med mindre det dreier seg om en landbrukseiendom eller eiendom som har vært slektseiendom for den ene av partene. Loven er slik at dersom den ene utover det nevnte skal ha noe fortrinn foran den andre, så må det foreligger spesielle grunner for dette.

Et eksempel på dette er at små barn skal ha bosted hos den ene forelderen, som kan være en slik grunn. Slike spesielle grunner kan også medføre at den ene får bruksrett til boligen etter separasjonen, til tross for at det er den andre som skal overta boligen til eie.

Dersom partene ikke blir enige om hvem som skal overta, kan hver av dem kreve boligen solgt. Dersom de heller ikke blir enige om et salg, må begjæring om tvangssalg sendes til retten. Ved et salg, vil hver av ektefellene har forkjøpsrett i forhold til utenforstående interessenter.

I de fleste tilfeller blir partene enige om hvem som skal overta boligen, og eventuell tvist vil da dreie seg om hva den ene skal betale den andre for å kunne overta. Det vanlige er da at hver av partene kontakter sin egen takstmann, og får gjort en vurdering. Dersom de ikke makter å bli enige om prisen ved en slik fremgangsmåte, kan hver av dem kreve skiftetakst gjennom retten. Det er sjelden at dette medfører noe annet enn en unødvendig utgift for partene ettersom det er de samme takstprinsipper som gjelder også ved skiftetakst. I tillegg tar det betydelig lenger tid før en får avklart hvilket beløp som skal legges til grunn.

Det er for øvrig verdien på tidspunket da det ble bestemt hvem som skulle overta boligen som skal legges til grunn for takseringen. Dette kan få stor betydning i de tilfeller det aktuelle skifteoppgjør drøyer ut i tid, og det er prisendring i markedet.

Hovedreglene for samboere

Det er ikke store forskjeller mellom ektefeller og samboere, så lenge partene bor sammen i parforhold. Ved et samlivsbrudd er det annerledes.

Oppgjøret ved skiftet skal skje i samsvar med eventuell avtale som er inngått mellom partene (samboeravtale). Dersom det ikke er inngått samboeravtale, vil regelen være at hver av partene overtar det den selv eier. 

Med dette siktes til det vedkommende har anskaffet for egne midler. Det vil her ofte oppstå bevisspørsmål, for eksempel hvor det har vært helt eller delvis sammenblandet økonomi, som hvor den ene har betalt husholdningen mens den andre har brukt sine midler på nedbetaling av renter og avdrag på boliglån. I så fall er det naturlig å se det slik at begge har brukt midler på det samme, forutsatt at det dreier seg om sammenlignbare størrelser.